Oppstart med programfaget Kommunikasjon og kultur 1

Skolestart KK1

Det er fint å starte skoleåret med oppgaver som gjør at elevene blir bedre kjent med hverandre, samtidig som de blir kjent med noe av det som faget skal handle om. Her får de forsmak på hva som ligger i kulturbegrepet. I dette opplegget trenger trenger elevene kun penn og papir, ingen forkunnskaper.

Til eleven

Mål for oppgaven:

• Oppdag hvor mange ulike kulturelle fellesskap du er en del av.
• Finn ut hva du har til felles med de andre elevene i gruppen og hva som skiller dere.

Lag et tankekart der du setter navnet ditt i en sirkel i midten. Fra denne sirkelen lager du streker ut til nye sirkler. I hver nye sirkel skal du skrive ned et fellesskap du er medlem av. Det kan for eksempel være vennegjengen, familien eller idrettsklubben. Hvor mange slike nye sirkler får du til?

Neste steg er å lage to nye sirkler ut fra hver av disse sirklene. I den ene nye sirkelen skal du skrive hva dere som tilhører gruppen har til felles. I sirkelen som går ut fra vennegjengen kan det for eksempel stå at dere liker samme musikk (skriv gjerne hvilken) og at dere ser mye film. I den andre nye sirkelen skal du skrive ned hvilke regler som gjelder i gruppen. Det kan være at ingen sladrer på hverandre, eller at ingen sender meldinger midt på natta. Gjør dette med alle fellesskapene du har skrevet inn i tankekartet. Prøv å skrive  minst to punkter i hver sirkel.

Når alle er ferdig med å lage skjemaet, er det speed-dating: Ta med deg tankekartet ditt til de andre medelevene etter tur. Sammenlign tankekartene. Hvor mye har dere likt? Hva er forskjellig?

Til slutt oppsummerer dere i fellesskap: Er det noen interesser og verdier mange av dere alle har til felles? Kan dere bli enige om hva som gjelder for fellesskapet “Kommunikasjon og kultur-gruppa”?

En digital geografitime - Eksempel på bruk av Padlet (digital tavle) som samarbeidsverktøy

Filmen er laget som svar på en oppgave i moocen "IKT i læring" ved NTNU. Jeg liker verktøyet Padlet godt, og jeg bruker det til ulike oppgaver i flere fag. Jeg kan dele og samle inn opplysninger i alle slags filformat. Se et eksempel her:

Samskriving i skyen

I flere av undervisningsoppleggene mine ønsker jeg at elevene skal samarbeide i ulike faser av læringsforløpet. Det kan f.eks. være i idéfasen, i en innsamlingsfase av fagstoff, i strukturering av et innleveringsarbeid, eller i hverandrevurdering.

Til dette bruker jeg gjerne ulike Web 2.0-verktøy som er enkelt tilgjengelige, gratis og som er lett å dele via en lenke. Ett av de enkleste verktøyene å bruke til samskriving finner du på NDLA. Jeg har laget en introduksjon til hvordan du kan bruke verktøyet:

Samskrivingsverktøy1 from Marthe Moe

Mappevurdering

I løpet av året skriver elevene tekster i ulike sjangere, lengder og målformer. Mappevurdering er en vurderingsmetode der elevene selv kan påvirke hvilke tekster som skal sluttvurderes. De levere disse i en digital mappe på It’s. Jeg legger føringer for hva som må være med, men det er alltid mulighet for å velge bort noen tekster. De kan ikke velge bort tekster de ikke har fått godkjent underveis.

De fleste av tekstene elevene skriver gir læreren framovermeldinger på, enten skriftlig eller muntlig. Noen ganger gir elevene hverandre tilbakemeldinger, men dette bør være ganske lærerstyrt (jeg lager egne vurderingsskjema). Elevene skal få vite hva de har fått til og hva de må jobbe videre med, men de får ikke karakterer.

Samtidig som elevene leverer tekstene til mappa, legger jeg ut en undersøkelse i It’s der de skal si noe om hva de syntes de fikk til og hva de syntes var vanskelig med tekstene de har skrevet. Denne egenvurderingen gir meg nyttig informasjon om både arbeidsmåter og forståelse av faget og egen læring.

I min summative vurdering av mappa er det en samlet skrivekompetanse jeg vurderer. Jeg har gjort dette på ulike måter. Jeg har brukt vurderingsskjema hvor jeg kan krysse av for måloppnåelse på de ulike elementene de skal vurderes på, men jeg har også lest inn en kommentar i lydfil (egen funksjon i It's). Jeg hverken retter eller kommenterer i enkelttekstene, men skriver/leser inn en kort kommentar som oppsummerer hva eleven har lykkes med og hva som gjenstår av læringsarbeid videre. Alt dette gjøres i filer som lastes opp på It’s. Den skriftlige sluttkommentaren kopieres også inn i kommentarfeltet, slik at den dukker opp for hver enkelt elev i It’s learning-modulen «status og oppfølging». 

Hvordan lykkes med vurdering uten karakterer?

Først og fremst er det viktig at det som gis av underveisvurdering er konkret og tilpasset elevene. Elevene må også få mulighet til å spørre deg om det du har kommentert og få veiledning direkte i tekst på skolen. Men i tillegg til de konkrete tilbakemeldingene, er det også viktig at elevene er trygge på formen.

De fleste elevene er veldig opptatt av karakterer når de kommer fra ungdomsskolen, og mange har blitt advart mot at de kommer til å gå ned i karakter på videregående. Derfor vil de gjerne vite "hvordan de ligger an" når de starter i VG1. Da er det viktig med en god dialog for å få elevene trygge på en karakterfri vurdering. Det er viktig å framheve at norskfaget ikke har sluttvurdering før i VG3. Fram til da er vi i en læringsprosess og skal ha fokus på det, ikke karakterer.

Det er i det hele tatt viktig å bruke tid på å snakke om vurdering og læring med elevene. Jeg mener det også er viktig å sette av ganske mye tid til skriveveiledning på skolen. Har du etter dette fremdeles elever som vil ha karakterer underveis, så forteller du dem selvsagt hvor på skalaen de presterer akkurat nå. Min erfaring er at noen få ønsker det høsten i VG1, men at de så blir trygge på seg selv og vurderingsformen.

Prosessarbeid og muntlige vurderingssituasjoner

Det er kanskje først og fremst de skriftlige arbeidene vi tenker på kan være prosessorienterte. Kanskje er det slik fordi vi tradisjonelt har brukt gruppepresentasjoner som gjerne er ganske tidkrevende. Men, det er selvsagt mulig å jobbe med prosess i muntlige arbeid også.

Én mulighet er at eleven lager muntlige presentasjoner som de leverer inn. De kan bruke digitale verktøy som screencast-o-matic.com, Photostory og Powerpoint med lydinnspilling (disse er gratis). Tema kan være de samme som de ville holdt muntlig presentasjon om i klassen. Her mister man muligheten til å vurdere kroppsspråk, men man får vurdert stemmebruk, språkbruk, struktur og faglig innhold. Eleven kan få tilbakemelding og levere forbedret digital presentasjon.

En annen mulighet er å gi alle eleven en oppgave som ligner muntlig eksamen i form, men som skal være litt kortere (5-7 minutt) og ta for seg et snevrere tema. Eleven får en dato/tidspunkt for prøveframføring kun for lærer, og der få veiledning på innhold og form. Dette kan gjerne gjøres mens resten av klassen jobber selvstendig med andre oppgaver. Så kan den endelige presentasjonen holdes foran hele eller deler av klassen. Jeg deler nesten alltid opp klassen, for jeg opplever at det gir liten læringseffekt for elevene hvis de må lytte seg gjennom 29 presentasjoner. Det er mulig å bruke en av heldagsprøvedagene til en slik muntlig vurdering, eller man kan spre presentasjonene utover terminen. 

Bedre bruk av heldagsprøvedager og tentamen?

Skrivedager med prosessarbeid (kan erstatte heldagsprøver)

Scenarioet ved en "vanlig" heldagsprøve i norsk er at mange leverer tidlig, spesielt de som burde sitte til slutt. For å utnytte tiden bedre, kan man bruke heldagsprøvedagen til et mer styrt skriveopplegg med veiledning.

Utgangspunktet er at alle elevene får de samme tekstene utdelt, innenfor samme tema, men at de f.eks. kan velge mellom to ulike teksttyper når de selv skal skrive. Elevene jobber sammen i pargrupper med å lese tekstvedleggene, streke under mulige sitat de kan bruke, notere egne tanker og diskutere hovedtemaet for skrivedagen. Så henter jeg innspill fra alle pargruppene og skriver dem opp på tavla og/eller i et dokument alle får tilgang til (It's, Google docs, samskrivingsdokument via NDLA). Egen beskrivelse av de ulike digitale verktøy jeg nevner kommer i eget dokument på It's fagforum.

Tankene og innspillene kan noteres i et tankekart, som emnesetninger eller som lister med stikkord. I oppgaver der det er relevant å trekke inn pensumstoff fra f.eks. litteraturhistorien og tekster vi har lest tidligere, blir elevene bedt om sjekke lærebok og pensumlista og komme med innspill på hva som kan være relevant for oppgaven.

Så må elevene velge hvilken teksttype de vil skrive. Det kan være hensiktsmessig å dele klassen inn i grupper etter hvilken oppgave de velger, slik at du kan veilede konkret på oppgaven. Det er selvsagt også mulig å presentere/repetere teksttyper og sjangerkrav i samlet klasse, før elevene velger teksttype. I grupper skal de så kort diskutere mulige innfallsvinkler til oppgaven de skal skrive, og de kan diskutere en mulig disposisjon.

Denne delen av skrivedagen tar omtrent 1,5-2 timer, men det avhenger litt av hvor mye tid du vil bruke på å forklare og modellere tekstarbeid. Resten av tiden skal elevene jobbe selvstendig med egen tekst, og de leverer som vanlig ved tidsfristen. Jeg bruker tiden i klasserommet til å gå rundt og veilede hver elev, gjerne ved å se på innledningen og første avsnitt. Da kan jeg veilede direkte i arbeidsprosessen.

Erfaringen ved slik veiledet skriving er nesten utelukkende positiv. Noen elever vil helst bare jobbe alene, noen vil helst bare gjøre seg ferdig og gå hjem, men de har alle godt av å jobbe såpass grundig i planleggingsfasen. Det vinner de alle på.