Å lære å lese er å lære å lære

Carol Santa er en av guruene innen lesestrategier, og tittelen på dette innlegget er et sitat fra henne. For meg sier dette sitatet meg noe om hvor viktig lesing er i skolen, at lesing ligger i bunnen av det meste vi holder på med, nemlig læring. Det høres kanskje selvfølgelig ut, men har vi tatt dette inn over oss?

Jeg har møtt lærere som sier at å lese, det må elevene kunne når de kommer på videregående skole, og de skjønner ikke hvorfor de bør gå på kurs om lesing. Slike utsagn handler som oftest om at de reduserer lesing til noe teknisk, og man glemmer helt at forståelse er helt avgjørende del av å lese for å lære. Kanskje ligger det også en holdning der om at om de som ikke forstår, ikke har lest nok, eller kanskje ikke er så smarte. Det mangler i hvert fall en kunnskap om at man kan lære noen hvordan de kan bli bedre lesere, og dermed også lære lettere.

Nå har grunnleggende ferdigheter fått mer fokus, også i videregående skole, men hvor mange lærere lærer elevene sine hvordan de skal lese lærebøkene? Hvor mange lærere gir dem verktøy slik at de kan trene begrepsforståelse og refleksjon? Hvor mange lærere sender elevene hjem med en klar lesebestilling når de gir dem leselekser? Svaret er nok at det er alt for få, og det gjelder lærere i hele skoleløpet. Men hvem skal bebreides? Noen må jo faktisk lære lærerne hvordan de kan lære elevene hvordan de bedre kan lese for å lære (puh!). Nå opplever jeg at mange lærer/PPU-studenter som har praksis hos oss vet mer om læringsstrategier enn de som gikk ut bare for noen få år siden, og godt er det. Men nå har vi jo en del lærere som skal undervise i mange år til som ikke har denne kunnskapen, og hva gjør vi med dem?

Nå kan man jo ta videreutdanning og bli leseveileder hos Henning Fjørtoft på NTNU, men det spørs om kommuner og fylkeskommuner vil prioritere dette når de knappe videreutdanningsmidlene skal fordeles. Det er kanskje også en viss "fare" for at det er er norsklærere og andre som allerede er godt i gang med å være leselærere som velger et slikt studium. En mulig løsning er å kjøre et lignende opplegg som det store vurderingsprosjektet "Vurdering for læring", der mange, kanskje til og med alle, lærere på en skole kurses. Jeg ser hvordan satsningen på vurdering har påvirket skolen jeg jobber på. Helt konkret ser jeg det på tilbakemeldingene elevene gir skolen i Elevundersøkelsen, og jeg hører det på språket vi bruker når vi snakker om læring. Drømmen er at vi skal få en lignende oppvåkning på området lese- og læringsstrategier, at vi får en landsomfattende kompetanseheving på det jeg mener må være den viktigste jobben vi har: å lære elevene å lære. Kjære politikere, nå har dere malen, og dere vet hvor viktig dette er, så hva venter dere på?

Stillheten senker seg

Eksamensperioden er i gang, og i skolens korridorer forsvinner nervøs stemning og latter inn i klasserommene etterhvert som tidspunktet nærmer seg. I VG2-klassen min sitter 2/3 igjen og leser til prøve. Enten er de ferdige med sin skriftlige eksamen, eller så har de godt over en uke på seg. Noen få skal først ha muntlig eksamen i juni.

I morgen skal elevene testes i delmål innefor romantikken. Noen leser i læreboka, andre leser på nettet. Delmåelen styrer det de skal forberede seg på. Det er helt stille. Noen smiler litt, noe som antagelig er et tegn på at noe annet enn romantikken har deres fokus. Det får bli deres ansvar akkurat nå.

I følge min egen halvårsplan, skulle vi hatt prosjektjobbing på denne tida, med valgfri vurderingsform og mye annen morro. Film, tegneserie, foredrag og dramatisering skulle skape litt variasjon og mulighet for å vise kreative evner. Men den gang ei. Klassen ba om å få en "vanlig" prøve, fordi det var så stort press og mange prosjekter på gang i andre fag. Så da ble det en mellomting, eller kanskje ikke helt det en gang. I morgen skal noen ha (fy fy) skriftlig prøve i kompetansemål knyttet til kunst og kultur, og noen skal ha muntlig høring om det samme.

I VG3 blir det flere timer å ta av, og jeg gleder meg til den mer moderne delen av pensum. Det blir lettere å engasjere og provosere. Vi skal bruke flere timer til muntlig aktivitet, og vi skal trene mer på muntlig eksamen og presentasjonsteknikker. Jeg er spent på hvrdan revisjonen av faget blir. Jeg sliter hvert år med å få godt nok grunnlag til tre karakterer på fire skoletimer.

Å jobbe med sjekkliste for egne mål

Er du lærer, og kanskje spesielt norsklærer, har du nok flere ganger vært frustrert over at det du har sagt og skrevet "tusen ganger" ikke trenger nevneverdig dypt inn i elevenes bevissthet. Der er i alle fall kun en liten gruppe som aktivt bruker ulike tilbakemeldinger og framovermeldinger til å forbedre eget arbeid.

Jeg har lenge tenkt at dette må jeg kunne få til bedre, og jeg har skjønt at det meste handler om å modellere og styre elevenes arbeidsmetoder. Først tenkte jeg på å samle alle kommentarene jeg hadde skrevet til hver elev i ett dokument, men arbeidsmengden fikk meg på andre tanker. Det jeg har endt opp med, er at jeg har satt opp ei liste over alle typiske feil og forbedringsområder man kan tenke seg i norskfaget; fra grammatikk og syntaks til stemmebruk og struktur. Det er utformet som et skjema hvor både feil, regler og rettinger kan føres inn.

Nå er det elevene som fyller inn i skjemaet de punktene de har fått framovermeldinger på. Er det punkter elevene mestrer godt, stryker de disse fra sin sjekkliste. Elevene fører inn hva de gjør feil og hva som er riktig. Bøyer de alltid verbet "å skrive" feil i nynorsktekster, skriver de rett bøyning inn i skjemaet/sjekklista. Her er det viktig å følge med på hva de skriver. Elevene må være konkrete, for det er lite hjelp i å skrive at man skal gjøre færre feil hvis de ikke har forstått hvorfor de gjør feil. Noen ganger kan elevene lime inn det jeg har forklart, for eksempel hvordan de skal forbedre en innledning. Mens de arbeider med listene, går jeg rundt og forklarer og oppklarer.

Å bruke tid på skolen til å arbeide med disse sjekklistene er god tidsbruk, mener jeg. Elevene jobber godt med tekstene de har fått, og mye av motivasjonen for å jobbe godt ligger i at de kan bruke disse listene ved heldagsprøver og seinere eksamener. Jeg har ikke holdt på med dette så lenge, men jeg ser at elevene blir mer målrettet, og jeg får flere av de svakest presterende elevene til å jobbe.

Å ta grep for å lykkes bedre med skriveopplæring

Scenarioet ved en "vanlig" heldagsprøve i norsk er at mange leverer tidlig, spesielt de som burde ha sittet til slutt. Det er tillat med alle hjelpmidler utenom internett/kommunikasjon, men få bruker ordbøker, lærebok, vedlegg eller tidligere tilbakemeldinger/framovermeldinger for å skrive bedre tekster. Det vi får en en gjentagelse av gamle "synder" og en ny tekst som ikke kan brukes til stort mer enn vurderingsgrunnlag.

Nå har jeg i lang tid praktisert 2.utkast kun basert på tilbakemeldinger, ikke karakter, men jeg ser at det er de over middels måloppnåelse som aktivt jobber med tilbakemeldingene for å forbedre. Det er litt frustrerende, så jeg har tatt flere grep som foreløpig ser ut til å ha positiv effekt. Det er ikke så revolusjonerende, men kanskje det kan inspirere noen til endringer.

Det første er at eleven har laget sjekkliste med egne mål. Mer om det i eget innlegg. Det andre grepet er å bruke heldagsprøvedagen til et mer styrt skriveopplegg hvor jeg veileder. Utgangspunktet er at alle skal skrive samme oppgave. I dette tilfellet skulle alle skrive essay for første gang, og det er en krevende oppgave for mange. Da jeg bestemte at temaet skulle være "kunnskap og klokskap", var det fordi vi nettopp har jobbet med Holberg og diskutert hvem av hovedpersonene i komediene som er kloke. I tillegg tar jo språk- og litteraturhistorien for seg synet på kunnskap, så elevene skulle ha en del å spille på. Utfordringen er selvfølgelig å abstrahere. men der kommer jeg som lærer inn.

Opplegget ble som følger: Elevene fikk temaet og spørsmålet "Hva forbinder dere med begrepene kunnskap og klokskap?" Hos meg jobber de alltid i pargrupper, så etter omtrent 5-10 minutter meldte pargruppene tilbake hva de tenkte, og så førte jeg alt opp på et tankekart på tavla. Tavla ble ganske full! Kun ei gruppe nevnte Holbergs Jeppe, så jeg stilte dem noen spørsmål som ledet dem mot andre relavante pensumtekster, pluss at vi kom inn på filmer og bøker som tok for seg samme tema.

Etter vi var ferdige med tankekartet fikk pargruppene i oppgave å skrive emnesetninger ut i fra det som stod på tavla. Emnesetningene skrev jeg ned etterhvert som pargruppene meldte inn og la dem ut på It's. Setninger som dekket samme innhold skrev jeg ikke ned. Neste steg var individuelt. De skulle skrive alt de kom på under hver emnesetning, for og mot, tekster som vi hadde snakket om i klassediskusjonen. De valgte selv hvilke emnesetninger de ville jobbe videre med. (Emnesetningene brukes som første linje i et avsnitt)

Så var det tid for lesing av vedlegg. Elevene fikk fire tekster som tok for seg temaet kunnskap og klokskap; to artikler, et dikt og et blogginnlegg. Pargruppene samarbeidet om lesingen. Det vil si at noen delte tekstene mellom seg, noen leste sammen og diskuterte underveis. Det er ulik "lesekondis" som avgjør dette. Felles var at alle snakket om det de leste, streket under og noterte mens de leste. Oppdraget var å finne noe i tekstene de kunne trekke inn i drøftingen under emnesetningene.

Dette jeg har beskrevet til nå tok to klokketimer av fem tilgjengelige. Jeg rakk å gå rundt å sjekke at de hadde fått ned og sortert emnesetninger i en disposisjon. Jeg fikk sagt litt om hvordan et essay kunne starte og slutte. Resten av tiden skulle elevene jobbe selvstendig med å skrive ut teksten. Da hadde de vakt og "vanlige" heldagsprøveforhold. Aldri før har jeg fått så mange spørsmål om hvor lenge de kunne få lov til å sitte. 90% av klassen satt til slutt. Resten satt ca. en time kortere, men alikevel langt lengre enn de pleier.

Jeg er ikke ferdig med å lese tekstene, men til nå har jeg fått gledesfrysninger av resultatene. Spesielt gjelder det en elev som før skrev 200- 300 ord uten tydelig struktur. Nå har han skrevet over 800 kloke ord i essaystil om temaet kunnskap og klokskap. Vakkert!

Tekstene de har levert er et 1.utkast som de får framovermelding på. Jeg prøver å mate dem i passelige porsjoner (ref Egil Hartbergs bilde av fugleungene som trenger små smuler, ikke hele loffer). Karakteren får de etter 2.utkastet, og da bedømmes det etter "vanlige" vurderingskriterier, som de selvfølgelig kjenner godt til.

Jeg tror ikke det er en vei tilbake til vanlige heldagsprøver. I alle fall ikke før i VG3 og så lenge de skal opp til en ordinær skriftlig eksamen. Vi kan jo håpe at også eksamen etterhvert kan endres...